Det eneste som kan mangle i en situasjon, er det du ikke har gitt. Så neste gang du får bihulebetennelse eller er forkjølet - tenk over hvem det er du er irritert på, hvem eller hva det er som gjør deg forvirret - og vær ærlig med deg selv. Hva er det den personen har gjort? Fortiden kan du ikke forandre, men du kan forandre din tanke om den. Velg en ny tanke. Prøv å velge tilgivelse. Kan du gi det som har skjedd eller det som foregår, din kjærlighet? Da vil du kunne frigi deg fra det - og det som manglet, har du lagt på plass.

Husk å se ditt liv, i himmelens lys. Du vet aldri hva det du sier eller gjør i dag skaper i morgen - men det du skal vite, er at alt du gjør,betyr noe for noen eller noe, i den store helheten. Husk derfor - å se ditt liv- i himmelsens lys.

How to handle what happens to you?

Du går til legen, du får en pille for dine symtomer. Noe for hodepinen, noe for fordøyelsen, noe for depresjonen - bare det tar vekk det som gjør vondt på overflaten- fort!

Men, hvorfor kommer man i det hele tatt til disse tilstandene, hvorfor er vi ikke friskere? Hvor kommer alle "vondter" egentlig fra?

Jeg tror det handler om hvordan takle det som skjer med deg daglig- da mener jeg de tingene som ender opp i irritasjon, sinne eller fortvilelse. Alle de små episodene som man opplever, kanskje daglig, som man ikke egentlig ikke fordøyer. Det bare ligger der og gnager, ma gjør ingeting med det, man har kanskje mange samtaler med seg selv eller skriver om det i dagboken...kanskje lar vi det gå utover mann og barn og tilslutt, går det utover helsen.

Hvor lærer vi egentlig å takle det som hender oss? Hvor?Hjemme? På skolen? Hvor mange er det som lærer å bære indre trygghet i barndommen? Hvor mange lærer at man ikke skal ta noe personlig - uansett hva det er? Det ene er å forstå dette i voksen alder, det andre er å virkelig vite dette og ikke minst å praktisere det! Det å øve på å ikke knekke, når noen atter en gang har overkjørt deg, slengt stygge bemerkninger til deg og satt deg i et dårlig lys, bare for å fremme seg selv - de gangene, mener jeg... (Ja, dette skjer meg gang på gang, og jeg vet det skjer fordi jeg vil lære å ikke ta ting personlig.)

Å da bare la det andre sier og gjør drive forbi og å vite at det de sier og gjør, ikke har noe med meg å gjøre. Det må jeg visst øve på.

"Nei takk du, datteren min liker ikke det hun. Hun er ikke så glad i så sterke smaker, forstår du", sa moren. "Du liker ikke det du vennen min". Den litt bleke piken, trodde på moren sin - De ville ikke smake på den deilige grønnsaks-suppen som ble servert til barna. Hun henviste seg mot råvarene suppen var laget av; "barn liker ikke det sterke, hvitløk og krydder, de vil slett ikke ha det", sa hun og tok datteren sin og gikk. Litt senere samme dag, traff man på moren og jenta. De steg ut av bilen og gikk inn på bensinstasjonen. Der fikk datteren endelig litt ordentlig mat, de bestilte pølse, med sennep,ketcup og litt sprøstekt løk i følge med en cola. De spiste fornøyd. Til dessert ble det en kjærlighet på pinne. Datteren var nå rød og en smule vablete i kinnene.

Ja, det var jammen godt at hun ikke smakte på den der sterke suppen!

Hjemmelaget er det beste. Når det er mange regnværsdager, er noe av det hyggeligste man kan gjør, å lage mat med barna. Å vite at maten de spiser er ren, fri for e- stoffer og konserveringsmiddel er også ett kick! Se min hjemmeside www.babyrett.no, for å melde deg på mat og barn kurs!

Hei! Dette er meg. Leser for tiden "Tilbake til Kjærligheten" av Marianne Williamson. Det har vært veldig givende. Jeg er lettere til sinns og har det bedre med meg selv enn jeg har hatt det på lenge.