How to handle what happens to you?

Du går til legen, du får en pille for dine symtomer. Noe for hodepinen, noe for fordøyelsen, noe for depresjonen - bare det tar vekk det som gjør vondt på overflaten- fort!

Men, hvorfor kommer man i det hele tatt til disse tilstandene, hvorfor er vi ikke friskere? Hvor kommer alle "vondter" egentlig fra?

Jeg tror det handler om hvordan takle det som skjer med deg daglig- da mener jeg de tingene som ender opp i irritasjon, sinne eller fortvilelse. Alle de små episodene som man opplever, kanskje daglig, som man ikke egentlig ikke fordøyer. Det bare ligger der og gnager, ma gjør ingeting med det, man har kanskje mange samtaler med seg selv eller skriver om det i dagboken...kanskje lar vi det gå utover mann og barn og tilslutt, går det utover helsen.

Hvor lærer vi egentlig å takle det som hender oss? Hvor?Hjemme? På skolen? Hvor mange er det som lærer å bære indre trygghet i barndommen? Hvor mange lærer at man ikke skal ta noe personlig - uansett hva det er? Det ene er å forstå dette i voksen alder, det andre er å virkelig vite dette og ikke minst å praktisere det! Det å øve på å ikke knekke, når noen atter en gang har overkjørt deg, slengt stygge bemerkninger til deg og satt deg i et dårlig lys, bare for å fremme seg selv - de gangene, mener jeg... (Ja, dette skjer meg gang på gang, og jeg vet det skjer fordi jeg vil lære å ikke ta ting personlig.)

Å da bare la det andre sier og gjør drive forbi og å vite at det de sier og gjør, ikke har noe med meg å gjøre. Det må jeg visst øve på.